Metallica har mange ganger i sin lange karriere gjort dristige ting. De drev bort hele sin kvisete thrash-fanbase på nittitallet da James Hetfield ble hes, og Lars Ulrich oppdaget melkesyre i lårene, de spilte inn en liveplate med et annerkjent orkester selv om majoriteten av publikumet deres ikke kunne stave ‘orkester’ engang, også var det den gangen de sang om å være sint og ha høyt blodtrykk mens Lars dæljet standhaftig løs på et grytelokk i bakgrunnen. Folk har stått ved deres side likevel, og for tre år siden gav de ut en plate mange mente var et hyggelig gjensyn med gamle, gode tider. Bare synd at gitarene ble spilt inn på forsterkere på hele ti watt og lyden guffet opp til øregangene skrek etter nåde. Jepp, gode gamle Metallica.
Og nå har de gjort det igjen. Metallica har reist opp til ett eller annet aldershjem i Amerika og hentet med seg Lou Reed. Lou Reed er kjent for å ha sunget i Velvet Underground, og å være eldre enn mange norske fjell. Sammen har de laget en plate, og vi dødelige har fått høre en låt: The View.
Først litt om albumet:
Det heter LULU og er basert på et skuespill fra lenge siden om en dame som heter Lulu. Med andre ord, akkurat det du forventet da du hørte Lou Reed og Metallica skulle jobbe sammen.
Jeg har hørt på den tre-fire ganger i løpet av de ukene den har vært ute, og først nå har jeg virkelig fått samlet tankene mine.
“The View” er virkelig fryktinngytende på alle de gale måtene. Dette makkverket åpnes med en, boktstavelig talt, taktløs tromme-beat, komplett med malplasserte basstrommeslag som ikke treffer noe som helst. Lars Ulrich burde ha vært en habil trommis, med alle de millionene bandet han spiller i har gitt ham. Istedet har han valgt å gi seg som en under gjennomsnittlig metal-trommis. Vi blir servert et riff jeg ikke kan tro kommer fra selveste James Hetfield, om det er han som har laget det. Er dette samme mannen som gav verden riff-perlene “Sad But True” og “The Thing That Should Not Be”? Dette riffet likner noe man spiller i kjedsomhet mens man ser en film på PCen.
Så kommer Lou Reed.
Åh
Herre
Gud.
Det kan ikke være ekte, kan det? For de der ute som ikke vil utsette sine ører for The View (heldiggriser), kan “vokalen” best beskrives som en gammel, full mann på en bar som prater til bartenderen med fragmenterte setninger og plutselige grynt, før han i tåke spør om noen vet hvor han bor, og kollapser i en dam av øl og piss på gulvet. alt dette med St.Anger på nedsatt hastighet i bakgrunnen. Lou høres virkelig gammel ut. Jeg sverger at jeg hører en sykesøster i bakgrunnen et sted. Og rasling i pillebokser. Teksten er i det minste ektefølt og sår. Den handler om Lou Reeds liv med pacemaker og hofte-erstatning.
Haha. Ok, spøk til side, her er et utdrag fra teksten til The View:
OH THROW IT AWAY
FOR WORSHIP SOMEONE
WHO ACTIVELY DESPISES YOU
FOR WORSHIP SOMEONE
WHO ACTIVELY DESPISES YOU.
Ok, ganske banalt, men er det ikke verre?
I AM THE TABLE.
…
Åh, ok, James. Du er bordet. Ikke ET bord, men SELVE bordet. Jeg tror deg.
I AM THE TABLE.
Hold KJEFT!
Ok, kanskje ser jeg på dette helt feil. Dette er bare EN sang, og albumet er sikkert ganske eksperimentalt, og veldig varierende i sound. Ja, det blir sikkert bedre. Hei, jeg fant en tekst til fra albumet. Dette er “Pumping Blood”.
Waggle my ass like a dark prostitute
Coagulating heart
Pumping blood
Ja…ha…Vent, det er visst mer her…
I will swallow your sharpest cutter
Like a colored man’s dick
HVA FAEN HAR SKJEDD MED METALLICA?! ÆÆÆÆÆRRRGGGGHHHHH KNUSE TINGGGG ÅÅÅÅÅÅÅÅ JEG SKAL FFFFFAAA-
*
Hei hopp! Jeg beklager det lille utbruddet ovenfor, men jeg kan garantere at det ikke vil skje en gang til, det har legen min lovet meg. Jeg har også fått sykemelding for 30 uker, så da blir det mye blogging fremover! Men, jeg får ikke lov å hisse meg opp lengre.
Hjerteinfarkt i en alder av 21. Huh…
Porksoda.
Stikkord: Akerselva, I AM THE TABLE, Lou Reed, Metallica, Søppel





